De 12 fasene til utbrenthet

Ingen blir utbrent over natten. Det sniker seg på gradvis, sakte men sikkert om du ikke er oppmerksom på stressbelastningen din, stopper opp og kjenner etter hvordan du har det og tar grep for å hente deg inn igjen etter krevende perioder. Som jeg skrev i min forrige blogg henger stress og utbrenthet sammen. Jo større stressbyrde og jo mer du stresser, jo større er risikoen for å bli utbrent.

Da jeg kom over boken ”Fried” av Joan Borysenko hvor hun beskriver de 12 fasene av utbrenthet, forstod jeg faktisk at jeg befant meg i en tilstand der jeg var mer eller mindre utbrent selv om jeg fungerte sånn noenlunde i det daglige. Siden utbrenthet har forskjellige faser kan det være lurt å ta en selvsjekk og finne ut om du befinner deg ett eller annet sted på veien til utbrenthet , fysisk og mental kollaps.

 

 

Fase 1 Drevet av et ideal – trang til å vise seg

Mange har en sterk indre drivkraft for å bevise noe for seg selv og oppnå noe. Vi har høye idealer og stiller veldig høye krav til oss selv. Jeg kjenner meg igjen i det. Jeg hadde en voldsomt stor forpliktelse til barn, mann, familie, venner, jobben, kollegaer, mine verv, trening, hus og hjem eller hva det måtte være, i hvert fall i hodet. Engasjementet var det ikke noe å si på – jeg investerte maksimalt med energi på alle ideer, mennesker, prosjekter eller gjøremål! Hu hei hvor det går – det var veldig gøy så lenge jeg hadde energi og overskudd. Jeg elsket det jeg holdt på med og jaget mot nye mål uten helt å tenke over hva det innebar.

Spør deg selv: Hva motiverer deg med det du gjør?

Fase 2 Jobber som en galning – manglende evne til å skru ned tempoet

Jobber hardere og hardere for å nå sine mål. De aller fleste jobber tidvis veldig hardt. De står på en periode og så hviler de og henter seg inn igjen. Men for meg som gled inn mot utbrentheten var det bare”høysesonger” og ingen ”lavsesonger”. Hver dag var travel og fylt med stress. Jeg hadde jo som intensjon å bevise hva jeg dugde til og at jeg var god nok. Med et perfeksjonistisk ”flink pike” syndrom på toppen så var jeg ikke særlig villig til å slippe styringen og be om hjelp og avlastning. Jeg levde med en slags ”jobbe for livet” holdning.

Spør deg selv: Hvordan er det med energibalansen i kroppen din?

Fase 3 Setter dine egne behov til side – neglisjerer deg selv

Når en jobber som en galning er det vanskelig å ha fokus på noe annet enn det som foregår på utsiden, alle forpliktelser – alle må, bør og skal bare… Å ta seg pauser er det ikke tid til, noen timers søvn får holde. Tempoet er høyt, tiden er knapp og det er mye som skal gjøres! Du er blitt et ”gjøre-gjøre menneske”! Om du ikke stopper opp i denne fasen til utbrenthet hvor din kropp og ditt sinn begynner å miste grepet fordi du er altfor travel vil det gå utover din helse og ditt velvære.

Spør deg selv: Har du det gøy?

Fase 4 Ulykkelig og rådvill – hvorfor? – skylder på andre

I denne faser er det lett å falle i den fellen som mange stressede mennesker gjør; ser etter noe eller noen utenfor deg selv for å finne årsaken til sine egne følelser. Andre tar ikke nok ansvar, ektefellen/partneren/vennene kunne vært mer oppmerksom på mine behov – det er lett å skylde på andre når noe går galt. Det vi ofte ikke er oppmerksomme på et at det blir vårt ”stressmonster” som kommuniserer i stedet for fra det gode hjertet vi har ellers. Når vi er i denne fasen er vi konstant slitne og i forsvar. Når vi er humørsyke, nærtagende og utmattet går det også utover intimiteten og kvaliteten i våre relasjoner.

Spør deg selv: Hva er det som foregår i livet ditt?

Fase 5 Verdienes død – overser det som er viktig for deg

Når utbrentheten begynner å ta over skyver vi våre verdier til side og vi overser det som virkelig er viktig. Vi lever ikke våre verdien og vi er ikke i integritet med den vi er. Vi skifter fra å leve et balansert liv til å jage uoppnåelige mål som beveger seg i takt med våre illusjoner. Jeg opplevde at jeg ble veldig ensidig etter å prestere i den tro jeg ville finne ”gull og grønne skoger” bare jeg gjorde det, det og det… Det var en effektiv måte å miste synet av alt annet som var rikt i livet ellers. Ingen ting betydde så mye lengre og siste gnist av glede, moro og spenning forsvant. Jeg sluttet å bry meg om å gjøre hyggelige ting, lese, gå på kino, trene, venner, familien begynte å gå for ”lut og kaldt vann”, kostholdet ble dårligere i det hele tatt det var en nedadgående spiral.

Spør deg selv: Hva var det du engang likte å gjøre?

Fase 6 Frustrert, irritert og kynisk – fornektelse av nye problemer

Ditt idealiserte jeg – masken du har satt på deg for syns skyld når et bristepunkt. Jeg hadde en ”veldig sterk – tåler og klarer alt – hyggelig-hjelpsom –snill” maske. «Jeg er her for deg og alltid til tjeneste…» Jeg brukte mye energi på å holde masken. Jeg kunne frese og være på gråten av frustrasjon og fortvilelse i det ene øyeblikket og tok meg sammen og svarte ”takk jeg har det bare bra” når jeg møtte andre. Jeg var ikke meg selv, lunta var kort i de aller fleste sammenhenger selv om jeg klistret på meg et smil og lot som ingenting. Resultatet var unngåelig, masken faller av og knuses som et speil. Da kommer stressmonsteret frem, du freser til de rundt deg, skriker til datamaskinen og tenker at alle er idioter som ikke skjønner noen ting. Din indre dialog er negativ, kritisk og bebreidende. Uansett hva som skjer rundt deg som er trøblete, det alle verste er din egen holdning og adferd.

Spør deg selv: Bruker jeg min energi effektivt?

Fase 7 Emosjonelt utmattet og uengasjert – mangler energi

Etter hvert som utbrentheten utvikler seg opplever du å ha mindre og mindre energi og livskraft. Masken har slått sprekker som igjen har resultert i tomhet og manglende gnist. Når ditt gamle jeg har falt og ditt nye selv (forhåpentligvis ditt sanne selv) ennå ikke har entret scenen, er du uten en klar fornemmelse av hvem du er. Emosjonelt tappet og utmattet. Det er knapt nok en dråpe energi igjen til å gi til andre og det som paradoksalt gjenstår, er jobben.  Serv om du er langt mindre effektiv og kreativ en du var, er jobben det du fremdeles klamrer deg til. Du har en naturlig trang til å isolere deg fra venner, familie og andre kontakter. Helsen begynner å skrante og du er oftere syk enn før med påfølgende fravær.

Spør deg selv: Hvem forteller jeg sannheten?

Fase 8 ”Hvem er jeg blitt?” – du har «krympet»

Hva gjør du for å roe ned? En drink eller flere? Vin? Shopping? Smertestillende? I denne fasen kan du ha en avhengighetsadferd for å døyve smerten du unngår å kjenne på. For meg ble det vin så å si hver kveld og MYE kaffe på dagen, noe som i seg selv stresser kropp og sinn enda mer. Fornektelse og forsvarsposisjon er vanlig. Det er lett å gå til kamp mot alle, selv de som vennlig prøver å få deg til å gire ned og stoppe opp.

Spør deg selv: Hva det er som brenner meg ut og som jeg kan legge til side akkurat nå –  hva er det? Hva stopper meg?

Fase 9 ”Kom deg unna meg jeg vil være i fred!” – mangel på empati

Mennesker som ikke greier å gjøre en god jobb eller bryr seg om hvordan det går lider av depersonalisering der du har en opplevelser av at den verden du lever i er uvirkelig. Du har koblet deg fra realiteten og inntatt en «jeg gir blaffen» holdning til alt og alle. Det var en merkelig opplevelse der  jeg følte meg som en fremmed for meg selv og de rundt meg. Jeg greide ikke å forholde meg til noen – som om jeg levde inne i en slags glassboble og VILLE ikke blir forstyrret. Christina Maslach, en av pionerene innen forskning på utbrenthet måler 3 betydelige komponenter av utbrenthet: Depersonalisering (mangel på empati), emosjonell utmattelse og reduserte personlige bragder.

Når jeg var i ”kom deg unna meg” fasen så opplevde jeg at jeg greide ikke en gang å ha mine egne barn i nærheten av meg og det var kanskje noe av det verste av alt når jeg tenker på det i ettertid.

Spør deg selv: Har jeg omtanke for og tar godt nok vare på meg selv?

Fase 10 Indre tomhet – mistet deg selv

Følelsen av å ha mistet seg selv er vanskelig å beskrive og enda vanskeligere å leve med. Kjernen av hvem du er, hvordan du betrakter verden, dine håp og drømmer, dine små innfall, ømheten for dem du er glad i har forsvunnet.  Hvem er du når alt dette er borte? Kløften som er oppstått mellom deg og resten av verden er blitt så stor i denne fasen at stimulering av ethvert slag må være veldig intens for at du skal føle noe som helst. I denne fasen av utbrenthet vil du kanskje unngå fritid fordi fornemmelsen av tomhet er så intens og det er vondt å være i ditt eget selskap.

Spør deg selv: Hva spiser eller drikker jeg som gjør at jeg føler meg tilfreds?

Fase 11 Hvem bryr seg og hvorfor gidde? – nedstemt og deppa

Når du er utbrent er det vanskelig å bry seg om noe som helst og du føler deg deprimert. Men er utbrenthet og depresjon det samme?  Det er et veldig viktig spørsmål, siden mange utbrente blir gitt antidepressiva. Men er depresjon og utbrenthet egentlig det samme? Og virker antidepressive når vi er utbrent? Emosjonell utmattelse er det mest fremtredende symptomet på både utbrenthet og depresjon. Utmattelse, tomhet, håpløshet, apati og meningsløshet er åpenbare overlappinger. Men psykologen Veerle Brenninkmeijer ved Unviversitetet i Groningen har funnet noe klare forskjeller på utbrenthet og depresjon. Til forskjell fra de som er deprimerte er utbrente:

1. Mer vitale og bedre i stand til å glede seg over ting (selv om de ofte mangler energien til å gjøre det)
2. De går sjelden ned i vekt, slår ikke ned tempoet eller har selvmordstanker
3. De har en mer realistisk skyldfølelse om de føler skyld
4. Vanskeligheter med å sove

Spør deg selv: Trenger jeg profesjonell hjelp?

Fase 12 Fysisk og mental kollaps – utbrent syndrom

I denne fasen så vil ikke kroppen mer og stenger av. Er du heldig så besvimer du eller får et illebefinnende som kan ende med en sykehusinnleggelse. I verste tilfeller kan du ha utviklet mer kronisk eller alvorlig sykdom. Uansett hva som skjer er dette en skikkelig «wake up call» og et beskjed fra kroppen om at DU må ta grep om livet og gjøre nødvendige endringer NÅ!!!  Det haster!

Når vi driver vår kreativitet og produktivitet mot sine yttergrenser, kan vi veldig fort befinne oss på randen av utbrenthet.  Og det er en hårfin grense mellom å være i ”sonen” og falle ned trappen mot fysisk, mental og emosjonell utmattelse eller total kollaps.

Spør deg selv: Hvordan vil jeg LEVE etter dette?

Så hvordan er det med deg? I hvilken fase er du til utbrenthet? Vil du vite mer eller trenger du støtte for å avslutte den slitsomme stress og utbrenthet sirkelen, kan du gjøre følgende;

1. Du kan ta Utbrenthet testen her
2. Er du klar for å bryte den slitsomme stress og utbrenthet sirkelen kan du sjekke ut mitt tilbud om en GRATIS gjennombruddsamtale her

Kjenner du deg igjen i noe av dette? Hvilke erfaringer har du? Fortell meg gjerne nedenfor…

 

Kommentarer

Kommentarer